Hei.
Her kommer en liten oppdatering fra Paraguay. 
I barnearbeidet har vi en oppslutning på 60-70 barn. Det er utfordrende på flere vis. Feks. språket.. ungene snakker mest ache, noe som jo er naturlig. Men en skulle jo tro at de som er i skolealder iallefall forstår guaraní. Ache-språket har jo sitt utspring i guarani. Men de forstår rett og slett lite guaraní og. Så vi har kommet til det, at vi må få lært oss ache. Organiseringen i kolonien er en annen utfordring. Det har hendt at vi har kommet for å ha barneaktivitetene, men så er det plutselig andre aktiviteter i kolonien. Og da blir våre aktiviteter suspendert. En annen ting er at når det regner og er vått så må vi suspendere. 

En spisehall med kjøkken er noe vi vil prøve å få til. For ungene sitter på bakken og spiser, mellom siklende hunder, høner og griser. 

Når det gjelder studentene våre, så er det 3 ache-ungdommer som blir ferdige med lærerstudiene sine i år. Noe som vi er uendelig glade for.
Iblant paraguayerene har vi også en nyutdannet lærer.. så det nytter å støtte drømmene, det vil si .. Sueños, som betyr drømmer..
Takker for forbønn, det merkes at vi er under den allmektiges beskyttelse. Et eks. Vi reiste for å besøke en som sitter uskyldig fengslet. På veien til fengselet, kjørte vi, med god fart, over to umarkerte fartsdumper. Det hoppet godt... etterpå kom det en lyd når vi kom litt opp i hastighet. Jeg reknet med at det var kulelageret, og da lyden ikke var noe særlig høy, kjørte vi videre. Etterpå hadde vi også en tur til Villa, så vi kjørte vel 100 mil slik. Det jeg ikke visste, som mekanikeren så når han fikset bilen, var at det ikke bare var hjullagert som var skadet, men også koblingen i frontakslingen. Tannhjulet til firehjulstrekken er sprukket. Mekanikeren sa at det er et Guds under at det ikke hadde kilt seg under fart. Herren er god!! 
Nå venter vi på delen, for å få alt i orden igjen.

Takk for at dere er med!! Herren velsigne dere alle rikt tilbake.

Olav og Gloria Skretting