Her kommer en liten hilsen fra oss i Paraguay. Kjekt å kunne få sende en liten hilsen nå i adventstiden som vi så vidt har gått inn i. Det er en spesiell tid nå frem mot jul, det vi tenker på og det vi er konsentrert om.

Julen oppleves forskjellig for mange mennesker. Når man ser på det store hele bildet, er det kontrastens høytid, noen har mye og andre mangler mye. Slik er det, så får vi prøve å finne ut hvordan vi vil prioritere og hvordan vi vil ha det.

Sånn er det også i Paraguay, det var ikke så mye julefeiring for en del år tilbake. Men det har tatt seg godt opp kommersielt også i Paraguay. Og det blir et press på alle sammen.Alle har jo lyst til å ha litt ekstra godt til jul, spise godt og kunne nyte noen god mat.

I Indianerkolonien er det en eldre kar i 70 årene, han er veldig syk og kan ikke arbeide, selv om han har lyst. Men han kan har problemer med prostata og går med en pose i hånden. Så det er ikke så lett for han å jobbe i åkeren med å slå gress eller plante. Vi har valgt å gi han en liten sum hver mandag og fredag. Pengene sendes til pastoren som gir det videre til han. Så han kan kjøpe seg mat og slik.

Men i dag ringte han oss og spurte om han kunne få litt ekstra til jul. For han hadde lyst på julekake og noe annet spesielt til jul. Han ville vært så glad om han kunne fått litt ekstra.Det er ikke lett å si nei når de spør så forsiktig om det. Vi må strekke oss litt her ute og hjelpe hvor vi vet det trengs. Det er også noe vi vet at ligger i Guds hjerte, det å kunne hjelpe de som trenger hjelp.

Ellers har vi det veldig bra. Selv om vi har hatt det hektisk, forferdelig hektisk siden vi kom ut til Paraguay i november. Vi holder på å pakke ut av huset og har flyttet til et hotell der vi har bodd en uke nå. Dagene har gått i pakking og i dag har vi endelig pakket ferdig. Det har vært travle dager, selv på bursdagen til Gunvor gikk det i ett fra morgen til kveld. Det var så vidt vi fikk tid til å være hjemme å skifte klær til en liten feiring som vi hadde. Men det gikk bra.

Vi har vært trøtte og slitne. Det har vært 36 grader ute, og det har ikke vært mindre inni huset. Vi har ikke kunnet hatt på aircondition for de et tatt ned da huset skal jevnes med jorden. Noe er sendt til Paso som vi skal ha og resten et gitt til menigheten i Santani. Menigheten i Santani har tatt jobben med å rive resten av huset og mye av materialene skal gjenbrukes enten til å ferdigstille fasaden på lokalet deres eller selges så de kan bruke midlene til det de har behov for i lokalet. Så det blir veldig bra.

Nå reiser vi opp til Paso Cadena  og så reiser vi videre til Choré der vi skal være med på skoleavslutningen til Emi. Det er den jenta vi har fulgt i flere år, som har 2 døtre. Hun går på videregående og har nå i en alder av 30 år tatt eksamener i alle fag på videregående. Og det skal være fest. Vi blir med på eksamensfesten og blir der litt ekstra slik at vi også får med oss et møte i Choré og får besøkt menigheten der.

Vi skal også besøke Ache kolonien i Kuetuvy. Så da reiser vi opp der på søndag. Etterpå reiser vi tilbake igjen til Asuncion for å ta med oss siste rest av huset i Asuncion. Så da er den epoken slutt- og det blir fint og greit.

Nå er det adventstid- en tid med forventing.
La oss prøve å ha det litt stille og rolig og tenke på hva jul virkelig er.
Mine tanker går ofte til en historie jeg husker om en liten jente som ble spurt: «Når er det jul?»  Hun så opp på han som spurte og da kom det fra hjertet: «Det er da vi synger - Han er frelser min»
Ja det er da man får oppleve den virkelige jula - når man kan synge -Han er frelseren min.
Og med dette så ønsker jeg God jul fra oss, ha en flott og fredfull jul, og en fin adventstid. Ønsker dere alt godt og Guds velsignelse.

Takk for at dere står med oss i arbeidet her ute og muliggjør at vi får være med og skape en forandring for så mange.

Ingvald og Gunvor