Klippen pinsemenighet ble grunnlagt 7. januar 1932. Evert W. Evertsen, Lars
Wetteland og Knut Marklund var de tre som gikk inn for å starte en ny menighet. De utgjorde også menighetens første ledelse. Tidligere var Klippen
en utpost til Zion Stavanger. Anna Seldal ( f. Skretting) ble valgt til menighetens første tjenerinne.
Våren 1934 ble det bestemt at menigheten skulle bygge nytt menighetshus. Tomt ble kjøpt, og første spadetak ble tatt 16.mai 1934. Innvielsen fant sted allerede oktober samme år.
Helt fra starten av støttet menigheten misjonsarbeid. I 1936 fikk menigheten sin første forstander, Kåre Lie. Han hadde da stått en stund som fast predikant. Lie stod i tjenesten i 3,5 år, og ble etterfulgt i 1940 av Fredrik Riis fra Telemark.
Under krigen ble lokalet okkupert av tyskerne, og møtene ble da holdt i forstanderens hjem og i Øglænd sine lokaler ( systua ).
I 1942 overtok Joelson som forstander, og under hans tid sendte menigheten ut sin første misjonær, Aagoth Berge i 1945. Rett etter krigen, høsten 1945, ble det besluttet å utvide lokalet. Stadig tilstrømming til møtene gjorde dette nødvendig. Med iherdig dugnadsinnsats ble utvidelsen hurtig utført.
Ola Holum kom som forstander i 1947. Med sitt solide lynne ble han aktet og avholdt.
I 1952 ble det bestemt at menigheten ønsket å arrangere påskestevne. Siden den gang har det vært tradisjon i Klippen. Dette året ble det igjen behov for større lokal. Og i november 1952 startet menigheten på utvidelse atter en gang.
Oltedal og Klingsheim var faste utposter på denne tiden, og i samarbeid med Bryne ble Peder Westgård kalt som evangelist for å få bedre kontinuitet i arbeidet på utpostene.
Peder Westgård overtok forstanderansvaret i 1955, etter å ha vært konstituert forstander siden Holum sluttet i 1954.
I 1957 ble det enda en gang behov for større plass til menighetens trofaste møtegjengere, og med stor dugnadsånd kunne nybygget tas i bruk raskt etter at det var påbegynt.
I 1961 tiltrådte Martin Gran som forstander. I hans periode kom stadig nye mennesker til møtene. Menigheten kjøpte forstanderbolig og Grans kunne flytte inn i Bratteveien 5. Under Grans virke ble det stor framgang i menigheten, og behovet for nytt og større forsamlingshus meldte seg atter en gang. Både påbygg og nybygg ble diskutert, og det ble laget en ordnning på faste gavebrev til menighetens medlemmer som ønsket å bidra til større gudshus.
Menigheten bygde i 1962 nytt menighetshus til utposten i Oltedal
I 1963 ble Osvald Indstebø innsatt som fylkes første barneevangelist.
I 1968 ble Petter Skau innsatt som menighetens forstander. Utvidelse av lokalet ble også påbegynt på denne tiden. Skau betydde mye for menigheten i denne perioden, hans organisatoriske evne og handlekraft gjorde at også denne utvidelsen ble raskt realisert.
Kari og Jan Berg ble ansatt som evangelistpar i 1972. De stod i menigheten fra 1. januar til midten av mai.
Påskeleirene knyttet menigheten sammen i et åndelig fellesskap på denne tiden. Tilreisende ble innkvartert i private hjem, og flere vennskapsbånd ble knyttet på tvers av menigheter og byer.
Høsten 1972 sluttet Skau som forstander og eldste Karsten Kristoffersen fungerte som konstituert forstander til Ragnar Pedersen kom i april 1973. Pedersen var en inspirasjonskilde i virksomheten, og menigheten hadde jevn framgang. Menigheten fikk også en ungdomsarbeider på denne tiden, Egon Falk. Han skulle virke vekselsvis mellom Nærbø og Sandnes. Falk var en verdifull støtte i menighetens første ungdomsarbeid.
Barnas kvarter startet opp i april 1975.
Ragnar Pedersen sluttet i august 1978, og da overtok Gunnar Østby stafettpinnen. Han ble innsatt april 1979. I tillegg fikk vi Odd Gunnar Bordevik som hjelpeforstander i september samme år. Han og Hege var også en stor inspirasjonskilde i menighetens sang og musikkliv. Østby sluttet etter et år, og Odd Gunnar fungerte som forstander til Jan Berg overtok forstandergjerningen sammen med kona Kari i 1981.
Berg var en allsidig forstander, en hyrde. Han har fått et ettermæle som omsorgsfull, og en som glei inn hos alle typer mennesker. Han la vekt på familien, og var den som forsterka familieprofilen i menigheten. Berg sluttet i 1986.
Vi flyttet inn i nye menighetslokaler i Eidsvollsgt. 20 i august 1985
Arne Pedersen overtok etter Jan Berg, sammen med kona Randi. De kom til menigheten i 1987. Også Arne var en omsorgsfull hyrde. Han utmerket seg med å besøke de eldre i menigheten, og blir tenkt på som en som likte seg på grasrota. Han hadde stor orden på det organisatoriske, og var den som innførte halvårsplan i virksomheten, og gjorde det til en vane å samle hovedlederne for de ulike virkegrenene med jevne mellomrom. Pedersens dro fra Sandnes i 1992
I perioden etter Pedersen, stod vi en tid uten forstander. I denne perioden hadde vi god hjelp av blant annet Morgan Kornmo og Roald Andersen som forkynte Guds ord og stod som hyrder i menigheten.
Ivar og Kari Gudbrandsen kom til menigheten i 1993. Han var også en forstander som vi tenker på som en omsorgsfull person. Spesielt omtanke hadde han for våre nye landsmenn, og er den som vi kan takke for at vi har et fargerikt fellesskap i klippen i dag. Både International Fellowship og Levende Vann er to nye menigheter under Klippens flagg, som kom i Ivar sin tid som forstander. Gudbrandsen var en perfeksjonisk av type, en som likte å ha orden på ting rundt seg. Han var flink til å stille opp på alt som foregikk, enten det var ungdomsmøter eller eldretreff. Han var en inkluderende person som også presenterte Klippen godt utad i byen. Både han og Arne Pedersen var med på å danne et godt fellesskap med ulike predikanter på tvers av menigheter i Sandnes by. Ivar bidro i stor grad til å bygge bro mellom de ulike menighetene i byen. Ivar og Kari sluttet som forstanderpar i 2002.
Jostein Krogedal var også ansatt som medforstander i menigheten. Han var ansatt fra 1999 til sommeren 2002.
Anders Indstebø var ansatt som ungdomspastor fra 1998 til 2002.
Ingvald Skretting kom sammen med kona Gunvor som medforstander under Gudbrandsen høsten 1999. Hans virkeområde var det utadretta arbeidet i byen, samt ansvaret for arbeidet som blir drevet ut fra No.13. Da Ivar måtte kaste inn årene på grunn av sykdom, overtok Ingvald som konstituert forstander. I tillegg fortsatte han sitt arbeid ut fra No. 13, og jobbet nok langt mer enn stillingen tilsa. Ingvald har gjort og gjør fremdeles en fremragende jobb for de på livets skyggeside i byen vår. Med sitt pågangsmot og som lyttende omsorgsperson har han lagt ned mye arbeid i Guds vingård. I 2003 ble han tildelt pris som årets rogalending for sitt arbeid i rusomsorgen. Ingvald har et stort hjerte for menigheten, og har sin styrke i at han er menighetsbarn, og kjenner menigheten fra innsiden. Han stod i menigheten fram til Fred og Marit Håberg ble innsatt som forstanderpar i 2006.
Fred og Marit Håberg var ikke nye for menigheten vår. Fred har vi stiftet bekjentskap med både da han var her som menighetens sivilarbeider fra 1990 - 91, og da han var ansatt som ungdomsforstander fra 1992 - 1998. I disse årene var det en stor ungdomsflokk som blomstret under Håbergs ledelse.
Fred er ung, dynamisk og pågående, og har nå sin første gjerning som hovedforstander i en menighet. Han går inn for oppgaven med imponerende iver, og har allerede satt seg inn i veldig mye av menighetens arbeid og virke. Han har fokus rettet mot menigheten som helhet, og har sin styrke som en god organisator. Hans omsorg har allerede flere i menigheten fått erfare. Han har også en stor styrke i sin bibel og historiekunnskap, noe vi har høstet godene av i hans forkynnelse.
(hentet fra jubileumsskriftet Klippen 75 år, utgitt 2007)
